Ellers har vi kommet godt inn i rutinene som lærere her i Zambia. Det er veldig spennende å undervise, men samtidig veldig utfordrende. I 5 og 6 klasse som vi underviser i er det mange elever som verken kan lese eller skrive. Problemet er såpass stort at vi hver dag må lage tilpasset undervisning til dem i tillegg til å planlegge undervisning for de andre elevene. Det er godt vi er to om det!
Vi har lært elevene norske sanger og lest norske eventyr på engelsk, og det ble tatt svært godt i mot. I tillegg har de nå fått skrevet brev til sine norske brevvenner på Åsvang skole i Trondheim, det synes de var kjempe stas!
Nå nærmere det seg slutten av praksisperioden og vi synes det er litt vemodig å tenke på, da vi er blitt mer og mer knyttet til både elever og praksislærere.
For er det en ting zambiere er, er det å ta hånd om deg og vise at de setter pris på deg. Våre praksislærere, Lulu og Miriam har vært utrolig flinke til å ta oss med rundt for å få opplevd kulturen og den ekte hverdagen her i Livingstone. Forrige onsdag ble vi tatt med rundt til flere av husene der elevene våre bor. Samt også til praksislærer Miriam. Det var interessant, men også veldig mange inntrykk på en gang. I nesten hvert hjem vi besøkte hadde barn mistet en eller begge foreldrene sine. I små hus med en standard langt under den vi er vant til bodde mange mennesker under samme tak. Miriam vår praksislærer har ingen barn selv, men har likevel tatt til seg to elever fra skolen som var foreldreløse. Å ta seg av barna til andre er veldig vanlig her nede, de fleste har sine egne barn pluss noen ekstra de tar seg av.
Miriam serverte tradisjonell zambisk mat, som vi aldri hadde smakt før og ikke nok med det, vi måtte spise den med bare hendene våre. Da ble vi ledd godt av, vi så ut som småbarn som akkurat har lært å spise selv.
I dag ble vi tatt med hjem til praksislærer Lulu, hun viste oss først rundt på markedet i nærheten av der hun bor. Etterpå dro vi hjem til foreldrene hennes og fikk hilse på moren og noen av søstrene. Videre dro vi hjem til henne og ble servert nok et godt zambesisk måltid, denne gangen med gaffel. Til dessert lærte vi å ”shake” på ekte zambisk vis, denne er tatt opp på film av Ingrid, og er derfor ”dessverre” foreviget for all framtid! Vi må nok få litt mer øvelse før vi tørr å vise oss fram.
Ca. Klokken 18 dro vi til Linda Catholic church, like ved skolen. I dag er det askeonsdag, så da var det bare å stille opp i kø langs kirkegangen for å få smurt et askekors i panna av presten. Det skulle være et symbol på at en blir fri fra syndene sine. Det har vært en veldig varm og innholdsrik dag. Livet her i Zambia er flott og nå gjelder det bare å nyte de siste ukene :)
Ingrid og Marte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar